RSS Feed
Posted on

KlimtCallot, Miseries of War, detail

Gustav Mahler (1860-1911) er komponisten som for alvor sprenger orkesterets grenser. Ikke bare skriver han 9 symfonier med monsterbesetninger, han skriver seg selv inn i verkene og gjør det symfoniske orkesteret om til et visuelt landskap av musikere der alt fra det dagligdagse til de store spørsmålene om selve livet blir stilt.

Han lever i en tid der individet blomstrer. Det er tiden for de personlige følelsene. Han lever i Sigmund Freuds og Gustav Klimts Wien. Hans musikk er klingende Jugend-stil. Symfoniene er dypt personlig selvportretter som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i nettopp fordi de beskriver det dypt menneskelige.

Symfoni nr 1 er i sin endelige form skrevet for et enormt orkester bestående av 4 fløyter, 4 oboer, 4 klarinetter, 3 fagotter, 7 horn, 5 trompeter, 4 tromboner, 1 tuba, 2 paukister, 3 slagverkere harpe og en skog med strykere. Kristiansand Symfoniorkester har med andre ord for få musikere til å spille en Mahler-symfoni. På den andre siden er det kun få verk i en kort periode i musikkhistorien som krever et så stort arsenal. Langt de fleste orkesterverk er skrevet for en besetning som KSO kan dekke. Derfor er kveldens fremføring av Mahler ikke et forsøk på å vise at KSO trenger (så veldig mange) flere musikerstillinger! Tvert imot: I kveld får du høre hvordan Mahler låt før han “tok helt av” med hensyn til orkesterstørrelse. 1. symfonien ble påbegynt av den unge 24-åringen i 1884, og den endelige versjonen kom først i 1899. Kveldens versjon fra 1893 kan strengt tatt ikke kalles for “den første”, siden komponisten ennå ikke hadde omdøpt sitt tonedikt Titan til 1. symfoni. Det er den andre av intet mindre enn fem ulike stadier i utviklingen frem til den endelige utgaven av verket. Imidlertid er musikken den samme som i symfonien pluss en ekstra sats, Blumine. Det er kun instrumentasjonen som er forskjellig. Dersom du lytter til en Mahler-symfoni for første gang ikveld, vil dette ikke ha noen betydning, mens Mahler-kjenneren vil merke at den endelige versjonen er grellere og mer utmeislet, tydeligere i slekt med de senere symfoniene. På den andre siden vil kjenneren kunne glede seg over å høre  hvordan Mahler jobbet som komponist: Alltid lyttende, alltid på jakt etter den mest presise formuleringen av en idé. I denne versjonen får vi tilgang til komponistens arbeidsmetode; det er som å være tilstede mens den musikalske skulptøren møysommelig frigjør sine figurer fra rå marmor.

Tittelen Titan (urgudene i gresk mytologi) er hentet fra en roman av den tyske forfatteren, Jean Paul (skrevet i årene 1800-03), som handler om overmot. Den er på 900 sider og handler om en  ung helts utvikling frem til å bli en moden og balansert mann. Karakterene han treffer på sin vandring er romantiske himmelstormere som alle går til grunne.

Da er det kanskje ikke så merkelig at Mahler siterer melodier fra sin egen sangsyklus Lieder eines Fahrenden Gesellen (En veifarers sanger) i tonediktet/symfonien. Han skrev selv teksten til disse sangene som handler om ulykkelig kjærlighet. Første sats er basert på melodien til denne teksten:

 Ging heut Morgen übers Feld,Tau noch auf den Gräsern hing;Sprach zu mir der lust’ge Fink:”Ei du! Gelt? Guten Morgen! Ei gelt?

Du! Wird’s nicht eine schöne Welt?

Zink! Zink! Schön und flink!

Wie mir doch die Welt gefällt!”

Auch die Glockenblum’ am Feld

Hat mir lustig, guter Ding’,

Mit den Glöckchen, klinge, kling,

Ihren Morgengruß geschellt:

“Wird’s nicht eine schöne Welt?

Kling, kling! Schönes Ding!

Wie mir doch die Welt gefällt! Heia!”

Und da fing im Sonnenschein

Gleich die Welt zu funkeln an;

Alles Ton und Farbe gewann

Im Sonnenschein!

Blum’ und Vogel, groß und Klein!

“Guten Tag,

ist’s nicht eine schöne Welt?

Ei du, gelt? Schöne Welt!”

Nun fängt auch mein Glück wohl an?

Nein, nein, das ich mein’,

Mir nimmer blühen kann!

 I walked across the fields this morning;dew still hung on the blades of grass.The merry finch spoke to me:”Hey! Isn’t it? Good morning! Isn’t it?

You! Isn’t it becoming a fine world?

Chirp! Chirp! Fair and sharp!

How the world delights me!”

Also, the bluebells in the field

merrily with good spirits

tolled out to me with bells (ding, ding)

their morning greeting:

“Isn’t it becoming a fine world?

Ding, ding! Fair thing!

How the world delights me!”

And then, in the sunshine,

the world suddenly began to glitter;

everything gained sound and color

in the sunshine!

Flower and bird, great and small!

“Good day,

Is it not a fine world?

Hey, isn’t it? A fair world?”

Now will my happiness also begin?

No, no – the happiness I mean

can never bloom!

Denne sangen blir også sitert i fjerde sats:

 Die zwei blauen Augenvon meinem Schatz,Die haben mich in dieweite Welt geschickt.

Da mußt ich Abschied nehmen vom allerliebsten Platz!

O Augen blau,

warum habt ihr mich angeblickt?

Nun hab’ ich ewig Leid und Grämen!

Ich bin ausgegangen

in stiller Nacht

wohl über die dunkle Heide.

Hat mir niemand Ade gesagt

Ade!

Mein Gesell’ war Lieb und Leide!

Auf der Straße steht ein Lindenbaum,

Da hab’ ich zum ersten Mal

im Schlaf geruht!

Unter dem Lindenbaum,

Der hat seine Blüten

über mich geschneit,

Da wußt’ ich nicht, wie das Leben tut,

War alles, alles wieder gut!

Alles! Alles, Lieb und Leid

Und Welt und Traum!

 The two blue eyesof my darlingthey sent me into thewide world.

I had to take my leave of this most-beloved place!

O blue eyes,

why did you gaze on me?

Now I have eternal sorrow and grief.

I went out into the quiet night

well across the dark heath.

To me no one bade farewell.

Farewell!

My companions are love and sorrow!

By the road stood a linden tree,

Where, for the first time,

I found rest in sleep!

Under the linden tree

that snowed its blossoms

over me,

I did not know how life went on,

and all was well again!

All! All, love and sorrow

and world and dream!

Den fulle og hele tittel på Mahlers verk er

Titan – et tonedikt i symfoniform

 

 

1. sats            Frühling und kein Ende!! – Die Einleitung stellt das Erwachen der Natur aus langem Winterschlafe dar

Vår og ingen ende!! – Innledningen fremstiller naturens oppvåkning

etter vinterdvalen

2. sats             Blumine                                    Blomstersats

3. sats             Mit vollen Segeln                          For fulle segl  (Scherzo)

4. sats             Gestrandet                                                 Strandet – dødsmarsj på Callots manér

ein Todtenmarsch in Callots Manier  

5. sats             Dall´Inferno al paradiso (Allegro furioso) folgt als der plötzliche Ausbruch der Verzweiflung eines im Tiefsten verwundeten Herzens

Fra helvete til paradiset – følger som et såret hjertes plutselige utbrudd av fortvilelse

——-

I symfoniens endelige form er alle disse titlene borte. Kun beskrivelser av tempo og karakter gjenstår. Mahler ønsket tydeligvis ikke å tvinge lytteren til symfonien i en så bestemte retninger som han gjør i tonediktet. Imidlertid synes jeg det er riktig å gjengi de opprinnelige titlene her siden vi faktisk spiller tonedikt-utgaven ikveld.

Som hos alle symfonikere spøker Beethoven i bakgrunnen: Første sats’ åpningsvendinger er et umiskjennelig lån fra åpning av Beethovens 9. symfoni, og første akkord i siste sats er en ekstrem forsterkning av første akkord i den berømte Ode til gleden i samme verk; en voldsom kollisjon som utløser en fantastisk reise fra fortvilelse til pur lykke.

I dødsmarsjen hører vi Fader Jacob spilt i kanon i moll, kjent glad sang i trist utgave. Vi hører også sitater fra jødisk kletzmer-musikk, som minner oss om at Mahler levde og virket i keiserdømmet Østerrike-Ungarn som bestod av flere folkeslag enn noen annen stat i Europa på hans tid. Når Mahler allerede som ung mann  låner musikk fra musikkstiler utenfor de borgerlige arenaene peker han på noe som senere skal bli et av han varemerker: Musikk om musikk. Han setter f.eks  kitsch inn i en helt ny sammenheng. Han beskriver verden, og må derfor ta med verdens – og gatas- musikk inn i konsertsalene. Det faller mange tungt for brystet, og den feirede dirigenten, som var sjef både for operaen i Wien og for New York Philharmonic, opplevde i liten grad å bli en feiret komponist. Først på 1960-tallet oppstod Mahler-renessansen først og fremst ved hjelp av dirigenten Leonard Bernstein.

Ikveld spilles nesten en Mahler-symfoni for første gang i Kristiansand, såvidt vi vet. Men det er ikke første gang Mahler er i Kristiansand; det er artig å lese dette reisebrevet han skrev til sin søster, Justine, da han besøkte Norge og reiste gjennom Kristiansand:

“Til Justine og øvrige søsken

Grand Hotel, Christiania, 12. august 1891.

Mine kjære,

Igår tittet jeg rundt i byen, og gikkk to turer i høyden, hvor det er utsikt til byen og omgivelsene. Et praktfullt kongelig slott, Oscarshall, ligner til forveksling på ‘Miramar’. Om kveldene, etter ankomst til hotellet, sitter jeg i leseværelset. Da jeg et øyeblikk kikket opp fra avisen, så jeg – Ibsen – for mine øyne! Han er her akkurat nå og bor på dette hotellet. – Du kan vel tenke deg at jeg ble ikke så rent lite rørt over det.  – Idag skal jeg ta en tur til omegnen rundt Christiania. – Dessverre strekker ikke pengene til. Jeg kan ikke gjenomføre min vakkert planlagte reise gjennom det norske innlandet. – Med tungt hjerte må jeg gi opp planene og langsomt gjøre meg klar til hjemreisen; jeg har nemlig pønsket ut at jeg skal reise i korte etapper til den sørligste delen av Norge, Christiansund – (Kr.sand, N T) – derfra går et skip direkte til Hamburg søndag (48 timer). – – Men jeg vil virkelig låne av dette Norge!! Så storslagent og særegent av natur, akkurat som dets innbyggere, Alpene kan ikke måle seg (for oss sydlendinger).

Straks man kommer skikkelig inn i det, er livet her usedvanlig billig og ytterst behagelig. – – Skriv heretter direkte til Hamburg (Hotel Streit).

Med de beste ønsker fra Gustav.

PS – har dere fått alle postkortene mine?

“Til Justine og øvrige søsken –

Fredrikshavn (Jylland), 15. august 1891.

Mine kjære,

De siste tre dagene har vært de beste under hele reisen. (…..) Etter omtrent fem helt herlige timer, hadde jeg fremdeles tid før jeg skulle mønstre på båten til Laurwik. – Jeg trosset den sterke vinden og regnet og ble stående på dekk – (som vanlig på hele reisen), og etter ca fem timer ankom vi Laurwik. – Jeg gikk rett i seng siden skipet til Christiansund (Kr.sand) skulle kaste loss neste morgen klokken 6:00.

Denne ferden gjennom den norske skjærgården var det morsomste på hele reisen. På den ene siden hadde jeg de mest karakteristiske stenfigurer, og klippeutspring – og øyer – med ett karrige, så fulle av trær, og deretter faktisk bevendt med boliger eller fyrhus. På den andre siden var den eventyrlige, mangslungne norskekysten. Innimellom var det stadig små strekninger på åpen sjø! – Vinden blåste hardt, og da vi kom utaskjærs til åpent hav, blåste den i kast langs bølgene over Kattegat. I slike øyeblikk kastet båten seg frem og tilbake – til alt hell ble jeg forskånet fra sjøsyke. – Blant oss på skipet viste det seg å være en tropp fra “Frelsesarméen”, åtte menn og like mange kvinner i meget snodig uniform og med like underlige manerer. Senere tok de frem tre gitarer, en fiolin og en trompet, og begynte å stemme instrumentene. – – Dermed ble jeg ytterst lydhør. Jeg så at samtlige hadde et prangende emblem (herrene på hatten og damene på skulderen). hvor det stod: “Frölses-Armé”. – Jeg kunne jo ikke vite det uten å spørre, men jeg mistenkte dem for å komme fra den “berømte Frelsesarméen”, som du har hørt like mye om som jeg; nemlig navnet.

Så stemte de en times tid. Alle passasjerene stod oppmerksomt for å høre på – det må innrømmes at flere kastet opp over ripa, siden skipet rullet opp og ned over dønningene. Til slutt satte de i å synge, kvinnene med pistrete stemmer, og mennene med rustne. Det var helt åpenbart at de hverken kjente tekst eller melodi, så de tok styringen etter tur, de som kjente fortsettelsen, det ble mest en slags antifonal-sang. Fire kvinner og en mann utgjorde orkestret – de tre første spilte gitar og fiolin, og den siste trompet. Det oppsiktsvekkende var at fiolinisten holdt midt på buen.  – Sangen var en merkelig ballade med sakral tekst, og jeg forstod kun ordene “Jesus Christus” og “Portugal”. Vi ankom Christiansund klokken 18:00. – Om morgenen kikket den lenge bortgjemte solen frem rett etter avgang. – Da vi anløp havnen der, så vi den franske flåten.

Etter to timers landligge, bar det ombord igjen og gjennom det fryktede Skagerrak til Fredrikshavn. – Jeg sov usedvanlig godt, til tross for motorduren, vindkastene og gyngingen, og ankom hit idag kl 10:00 i det aller beste humør.

– Rett inn i byen, og så en liten tur. – For en kontrast – endeløs myrslette, en bonde her og der – en vindmølle, et hus – og bortenfor: åpent hav. Jeg vandret og vandret, og kom til en slags park som vekket min interesse, og ankom – en kirkegård. Jeg gikk litt omkring og fant inspirasjon ved tanke på alt som var hendt her før min tid. – Både i de høye norske fjell og på den jyske hede – slutten er den samme. – – Ca 5:00 farer jeg videre med toget – Nå, hjem over Nordsjøen via Sylt og Helgoland.

Beste ønsker til alle fra Gustav”

–   Oversatt fra tysk av Nora Taksdal

Rolf Gupta

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: