RSS Feed

Monthly Archives: June 2015

Ruth Lagesen Nekrolog

Posted on

Nekrolog- Ruth Lagesen

Et viktig stykke norsk musikk- og kvinnehistorie ble avsluttet da Ruth Lagesen etter lang tids sykeleie døde den 7.april i Larvik i sitt 91. år. Hun var for sin generasjon noe så uvanlig som pianist, intellektuell, velutdannet, kor- og orkesterdirigent. Og Kvinne!

Som den nest yngste i en søskenflokk på fem ble hun født i Bagn i Valdres i 1914. Hun stiftet ikke selv familie, men hadde et sterkt forhold til sine søsken og deres barn gjennom hele livet.

Hun studerte klaver hos Mary Barratt-Due, Nils Larsen og Erling Westher og ga en oppsiktsvekkende debut som pianist i Universitetets Aula i 1935. Videre studerte hun i London i 1938 klaver med J. Isserlis (Steven Isserlis’ bestefar) og orkesterdireksjon med Sir Reginald Goodall. Under krigen bodde hun i Larvik der hun fikk uvurderlig støtte av familien Treschow på Fritzøehus og utviklet et sterkt og nært vennskap til Marie Treschow i krigsårene.

I 1945 stiftet Ruth Lagesen Larvik Ceciliaforening, som hun ledet og organiserte et uttall konserter med. I 1950 leide hun Filharmonisk Selskaps orkester for egne midler og fremførte Händels Messias i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo med solister og 160 korister. Hun reorganiserte NRKs juniororkester og ledet dette fra 1947 til 1951.

I 1955-57 studerte hun ved Conservatoire Superieur Nationale i Paris under Eugene Bigot og Nadia Boulanger. Som kullkamerater hadde hun bl.a. Per Nørgård og Mikis Theodorakis.

Hun blåste nytt liv i foreningen Musikkens Venner i Tønsberg og Larvik, og tok i 1968 initiativet til en Robert Riefling-festival der selveste HM Kong Olav var tilstede.

I det rådende anti-intellektuelle musikermiljøet i Norge etter krigen der begavelse ble ansett for å være viktigere enn utdannelse, var det liten plass for Ruth Lagesen, spesielt som utfordrer til mannsbastionens siste skanse i musikken: Orkesterdirigenten. I denne disiplinen var hun langt forut for sin tid- ikke bare fordi hun var kvinne, men fordi hun i motsetning til de fleste av sine kolleger i faget, ikke var autodidakt, men faktisk hadde studert direksjon både i London og Paris. At hun også var en person med sine meningers mot, gjorde at hun fikk problemer med å få innpass i deler av det etablerte musikklivet.

I stedet tok hun bokstavelig talt dirigentstaven i sine egne hender og stod bak og ledet en rekke oppføringer av oratorier og pasjonsverk. Ved klaveret ble hun etter hvert kjent for sine banebrytende tolkninger av Edvard Griegs musikk, særlig slåttene op. 72.

Ruth Lagesens mange innspillinger for NRK har som så mange andre dessverre lidd den utilgivelige vanskjebne å bli ”avmagnetisert”- dvs. slettet.

Da det ble umulig for henne bare å leve som utøver, ble hun i 1959 ansatt som lektor på Eik lærerskole i Tønsberg, der hun satte dype spor etter seg blant mange kull lærerstudenter.

Hennes direksjonsteknikk bar preg av ”less is more”: Med små, men presise bevegelser hadde hun alltid hele ensemblet i sin hule hånd. Når hun kunne virke litt brydd under velfortjent applaus, hadde dette nok en sammenheng med at hun gjorde Bachs motto til sit eget: Soli Deo Gloria, alene Gud til ære.

Jeg hadde, sammen med et par andre unge norske dirigenter, gleden av å være hennes venn de siste 12 år av hennes liv. Sjelden har jeg hatt anledning til å snakke, leke, spille, synge, ”løse verdensproblemer” og i det hele tatt ha en så spennende kunstnerisk diskurs, aldersforskjellen til tross. Hun delte sjenerøst sin kunnskap med meg og andre ferskinger i faget gjennom å gi oss partiturer til odel og eie og gjennom å komme kjørende med bil fra Larvik til konserter vi holdt rundt omkring i landet. Ruth Lagesen står for meg som en ledestjerne. Til tross for et liv som tidvis må ha fortont seg som en kamp for en velfortjent plass i musikklivet, var hun et av de mest sjenerøse og positive mennesker jeg har truffet.

Vi lyser fred og glede over hennes minne!

785px-Ruth_Lagesen_gravminne_Oslo

Advertisements