RSS Feed

Category Archives: Uncategorized

L’Étoile de mer

Image

tumblr_lmeb28OEvt1qdomqvo1_500

 

Kvinners tenner er så sjarmerende…

… at man kun bør se dem i drømme eller i kjærlighetens øyeblikk

Så vakker! Cybèle?

Vi er fortapt  i ørkenens jammerevighet

Så vakker hun er

“Tross alt”

Dersom blomstene var laget av glass

Vakker, vakker som en blomst av glass

Vakker som en blomst av kjøtt

Man må smi mens døden er kald.

Santés murer

Dersom du på denne jord finner en kvinne hvis kjærlighet er oppriktig…

Vakker som en blomst av ild

Solen, med en fot i stigbøylen, draperer nattergalen i et sørgeslør

Du drømmer ikke

Så vakker hun var

Så vakker hun er

Oversettelse: Rolf Gupta (2013)

man-ray-letoile-de-mer-1928-dvdrip01909418-24-13

______________________________________________________________

Les dents des femmes sont des objets si charmants…

… qu’ on ne devrait les voir qu’ en rêve ou à l’instant de l’amour.

Si belle! Cybèle?

Nous sommes à jamais perdus dans le désert de l’éternèbre.

Qu’elle est belle

“Après tout”

Si les fleurs étaient en verre

Belle, belle comme une fleur de verre

Belle comme une fleur de chair

Il faut battre les morts quand ils sont froids

Les murs de la Santé

Et si tu trouves sur cette terre une femme à l’amour sincère…

Belle comme une fleur de feu

Le soleil, un pied à l’étrier, niche un rossignol dans un voile de crêpe.

Vous ne rêvez pas

Qu’elle était belle

Qu’elle est belle

Robert Desnos (1928)

Advertisements

Paris 1913

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTER
ROLF GUPTA DIRIGENT
MARIANNE ANDERSEN, MEZZO | JAQUES LE ROUX, TENOR | BORIS GRAPPE, BARYTON 17. JANUAR 2013

fatamorg

Fata Morgana Mirage in Greenland
Jack Stephens, photo

Richard Wagner: Den Flygende Hollender

På flukt fra sine kreditorer i 1839 reiste Richard Wagner med seilskuten Thetis fra Königsberg med kurs for London. Skipet måtte søke nødhavn i Sandviken på Borøya ved Tvedestrand pga uvær. Denne dramatiske opplevelsen inspirerte ham til å legge handlingen i operaen Den Flygende Hollender til Norge. Ouverturen står som et av de sterkeste musikalske uttrykkene for havets lunefulle krefter.

Uroppføringen av operaen Tannhäuser i Paris i 1861 nærmest lammet fransk musikkliv: Virkningen av Wagners musikk var så sterk at komponistene strevde med å finne et musi- kalsk uttrykk som låt genuint fransk – og ikke tysk/Wagnersk.
 Boulangers musikk er tydelig påvirket av Wagners store operasyklus, Nibelungenes Ring, men vi kan klart fornemme både fransk klang og harmonikk påvirket av Debussy.

Grunnidéen i Den flygende Hollender har eksistert siden antikken. I Wagners opera sverger skipets kaptein blasfemisk på at han skal lykkes mot naturkreftene selv om både Gud og djevel står imot ham. Djevelen dømmer ham til å seile reise hvileløst omkring på de syv hav uten rast eller ro i all evighet. Imidlertid får han lov til å gå i land hvert syvende år, og kan bryte forbannelsen redde seg dersom han klarer å møte en kvinne som elsker ham.

Hukosai Wave

Hukosai: The Great Wave off Kanagawa, (Forsiden til Debussys partitur av La Mer.)

Claude Debussy: Havet

Maleren Claude Monet: “Jeg vil det uoppnåelige. Andre kunstnere maler en bro, et hus, en båt – og det er alt. Jeg vil å male luften som omgir broen, luftens skjønnhet som objektene befinner seg i. et umuliges kunst”
Achilles-Claude Debussy’s Havet (La mer) fra 1905, oppleves som et musikalsk speilbilde av Monets univers. Musikken er preget av vaghet, eksotiske klanger, uklar puls og tvetydig harmonier. Det er også første gang La Mer blir spilt av KSO.

Impression Monet

Impression, soleil levant – Claude Monet 1872

Lili Boulanger: Faust og Helene

Lili Boulanger døde i 1918 som 25-åring. Hennes musikk blir dessverre sjelden spilt, til tross for at hun ved siden av Mendelssohn og Mozart utvilsomt var en av tidenes største kompositoriske talenter. KSO fremfører for første gang i Norge Boulanger’s Faust et Hélène som hun utrolig nok skrev da hun kun var 19 år. Det er ingenting i verket som gir lytteren opplevelsen av det er skrevet av et et så ungt menneske. Dette blir en verdig markering av inngangen til jubileumsåret for kvinnelig stemmerett, ikke bare fordi det er skrevet av en kvinne, men fordi det er påfallende kraftfull og sterk musikk i sin egen rett. Boulanger vant som første kvinne utmerkelsen Prix de Rome i 1913 for dette følelsladede verket. Teksten bygger på andre del av Goethes Faust, omarbeidet av librettisten Eugéne Adenis. Verket er en ”kantate” med operatisk karakter der Mefisto (djevelen) er i samtale med et elskende par som står midt i stormen de voldsomme eksistensielle kreftene kan utløse når kjærligheten og forelskelsen rammer dem.

boulanger_lili  (1893 –1918)

__________________________________

Oversatt av Bjørg Irene Samuelsen:

Mefisto:

Ånder som danser i den stille kveldsskyggen og bringer en mild bris

med slaget av dine vinger for å forfriske min sovende Fausts panne,

hvor enn sanseløse hans drømmer er i hans utrettelige lidenskaps feber,

må dere adlyde selv det minste ord

som faller fra hans lepper.

Faust:

Jeg våkner, rene ånder, til rosenes duft fra engen

utbredt under himlene.

Min takk til dere som vugget meg i vidunderlig drøm!

Mefisto:

Lettere enn et pust

forsvinner de i luften.

Hva drømte han da om?

Faust:

Om Helenes skjønnhet,

som alltid!

Om hennes kropps guddommelige skjønnhet!

Mefisto:

Hvilken galskap!

Og, hvor lett ditt hjerte glemmer! Marguerite er nå kun et fjernt minne.

Faust:

Vær stille! Vær stille!

Ikke bry min samvittighet med den ene anger jeg så ønsker å forvise derfra!

Mefisto:

Vend enten tilbake til kunnskap eller søk nytelsens glemsel.

Faust:

Nei, nei, jeg forsaker andre nytelser og ønsker å kjenne henne

hvis vesen legemliggjør skjønnhetens fullkomne ideal.

Helene med den fagre panne, Helene med det brennende hjerte, hele kvinnen!

Hele hennes sjel,

hele kjærlighetsdiktet.

Kom gjennom tiden

kom gjennom tidene, Helene, Helene.

Kom!

Helene med den fagre panne, Helene med det brennende hjerte, hele kvinnen!

Hele hennes sjel,

hele kjærlighetsdiktet.

Kom gjennom tiden

kom gjennom tidene, Helene, Helene.

Kom!

Fyll mine øyne med undring over det fagreste ansikt som noen gang så dagens lys!

Mefisto:

Alt annet enn det,

Doktor!

For sannelig, ønsket om å eie skjønnheten som viste seg kun én gang på jorden

og som  forårsaket så mange elver av blod til å flyte fra utroskapens kilde

er å utfordre Guds vrede.

 

Faust:

Jeg ønsker….

Mefisto:

Jeg er redd det vil bli ditt siste ønske.

Faust:

Ah! Helene! Helene!

Helene:

I kraft av et opphøyd ønske

Hvem river meg ut av min tunge søvn?

Hvem bringer meg tilbake til livet?

Faust:

Uendelige begjær, Å guddommelighet,

Å evige mirakel av ynde og skjønnhet!

Helene:

Skjebnesvangre skjønnhet som slippes løs over det jordiske!

Hat!

Faust:

Og som egger kjærlighetens triumf!

Helene, likegyldig til anklage,

døv for den himmelske stemme som sørget over meg,

jeg ønsket meg deg og jeg ga min sjel til Helvetes pine

for et kyss fra deg!

Helene:

Ja, han som elsket meg

viser seg å være uten medynk for andre eller for seg selv!

Jeg har lidd og jeg har forårsaket lidelse.

Min skjønnhets forpinte stolthet har sådd død på en tårefull morgen,

og jeg har ikke kunnet dø.

Min sjel som vandrer videre lever videre ved begjær, men mitt hjerte har gått til ro.

Vær ikke tåpelig og be meg igjen åpne mine lukkede øyne.

Faust:

De gikk i fortapelsen med et smil, alle de som var blendet av dine øyne!

La meg et øyeblikk skimte deres stjerners doble skinn,

og jeg vil, som disse andre, dø av lykke!

Helene:

Nei, nei! Ikke flere ofre!

Faust:

Jeg elsker deg! Bli min!

Helene:

Vanvittige kjærlighet! Forgjengelige håp!

La oss ikke legge nye forbrytelser til gamle. Kjærligheten er forbannet!

Faust:

Kjærligheten er guddommelig, Helene!

Husk ikke den tårefulle fortiden. Husk den gangen

da du ble beveget av et lidenskapelig kyss!

Helene:

Jeg lever! Jeg er født på ny!

Faust:

Husk!

Helene:

Hvilken flamme fortærer meg!

Jeg lever! Jeg er født på ny!

Kjærligheten vekker nok en gang mitt kjød med et lidenskapelig kyss!

Faust:

Husk ikke den tårefulle fortiden.

Helene:

Hvilken flamme fortærer meg! Jeg er født på ny!

Faust:

Husk den gangen! Husk! Kjærlighet som setter meg i brann,

Lidenskapens flammer,

foren våre lepper for å tenne dem!

Kjærlighet som setter meg i brann,

brennende flamme!

Faust og Helene:

Å brennende flamme,

Ah! Foren våre lepper for å tenne dem!

Foren våre lepper, foren våre lepper for å tenne dem!

Helene:

Kjærlighetens gud, jeg kjenner mitt hjerte tennes,

min kropp brytes.

Faust:

Ah!

Helene og Faust:

Ah! Jeg elsker deg!

Faust:

Å natt, å natt,

jeg har levd en evighet med lykke i løpet av en kort time. Som en Gud

har jeg kjent udødelig skjønnhet!

Mefisto:

Dessverre, du har kun kjent en drøms skjønnhet, nå kommer oppvåkningen!

Faust:

Allmektige Gud!

Alle disse blodstenkte gjenferd!

Mefisto:

Hellas’ krigere!

Asias seierherrer!

Alle de som tapte sine liv for henne!

De vil omslutte deg i en kvelende sirkel

Bort! Straks!

Helene:

Hva? Må vi allerede bryte våre elskende armers bånd?

Faust:

Helene!

Helene:

Er du lei av min kjærlighet?

Mefisto:

Med mindre du kommer deg unna henne er du ferdig!

Helene:

Er jeg ikke lenger vakker?

Mefisto:

Bort herfra!

Helene:

Ikke forlat meg.

Mefisto:

Bort herfra!

Se, se alle gjenferdene på de mørke slettene.

Faust:

Stå tydelig frem, dere gjenferd på de mørke slettene.

Mefisto:

Hennes skjønnhet kostet kongeriker, hennes kjærlighet bringer død!

Helene:

Min kjærlighet vil seire! Glem gjenferdene!

Faust:

Stå tydelig frem, dere gjenferd

på de mørke slettene!

Hennes skjønnhet kostet kongeriker, hennes kjærlighet bringer død!

Mefisto:

Hennes kjærlighet bringer død.

Helene:

Min kjærlighet vil seire!

Mefisto:

Hennes kjærlighet bringer død.

Faust:

Stå tydelig fram, dere gjenferd

på de mørke slettene!

Hennes skjønnhet er verdt alle kongeriker.

Helene:

Glem alle de gjenferdene på de mørke slettene.

Min skjønnhet kostet kongeriker, min kjærlighet vil seire!

Mefisto:

Se alle de gjenferdene på de mørke slettene.

Se, sirkelen kommer nærmere og himmelen lyser!

Faust:

Bryllupsnatt, klare natt!

Helene:

Fortell meg at jeg er vakker!

Mefisto:

Se!

Faust:

Jeg ser kun henne!

Helene:

Min elskede!

Mefisto:

Hør!

Faust:

Jeg hører kun hennes stemme!

Mefisto:

Du må følge meg!

Helene:

Jeg er overvunnet! Hold meg i armene dine!

Ved din kjærlighet er jeg født på ny.

Jeg vil leve kun for deg!

Faust:

Gjenferd, ånd, demon, jeg er din herre! Vik tilbake!

Mefisto:

Forsiktig!

Hva vil du gjøre?

Faust:

Selv om de tar Helene fra meg, kan verken himmelen eller helvete ta fra meg kjærligheten jeg har vunnet, og min evige lykke!

Helene:

Ah! De tar meg vekk! Farvel!

Mefisto:

Ve oss!

Vi har utfordret Guds vrede! Ve oss!

 

Mantra 2013

Image

KRISTIANSAND SYMFONIORKESTERS MANTRA (forord til sesongen 12/13)

Markeringen av 100-års jubiléet for kvinners stemmerett har dobbel brodd: På den ene siden kan Norge være stolt over å ha vært
så tidlig ute i forhold til enkelte andre land. På den andre siden minner det oss om undertrykkelse og manglende ytringsfrihet. Vi undersøker status quo anno 2013. Er vi der vi bør være? Er det slutt på undertrykkelse av talent og knebling av viktige røster?

Dette danner bakteppe for fremføringer
av historiske og nålevende kvinnelige komponister, med både kvinnelige og mannlige utøvere. Du får også møte et knippe kvinnelige dirigenter; yrket som kanskje mer enn noe annet er belemret med sjåvinistisk maskulin autoritet. Alle våre gjester og musikken som spilles representerer kvalitet, slående og sterk kunst i sin egen rett.

For meg er det naturlig å reflektere over
hva KSO har oppnådd gjennom de siste syv årene, i og med at dette er min siste sesong som kunstnerisk leder og sjefdirigent. Først og fremst er jeg stolt og imponert over musikerne i byens symfoniorkester. De 
har maktet å løfte seg til et kvalitetsbevisst symfonisk orkesterkollegium, med et bredere lokalt eierskap enn noensinne. KSO står
 nå på terskelen til å motta invitasjoner fra toneangivende nasjonale og internasjonale arenaer. En bevisst kvalitetssatsning har skapt nærmest mirakuløse resultater på kort tid.

Hver enkelt musiker har vist både vilje og evne til å flytte sin kvalitetshorisont med stormskritt.

Programmet for 2013 viser med all tydelighet at ambisjonene blomstrer. Det er rett og slett et «juicy» program vi byr på. Vi gir oss i kast med mye nytt repertoar som vi aldri har spilt tidligere. Høsten 2012 spilte vi for første gang en Mahler-symfoni. Grepet orkesteret har fått om Sibelius’ følelsesladde verden fortsetter å krystalliseres. Jeg tillater meg å påstå at KSO har maktet å gi Beethovens symfonier en renessanse: Evig aktuell blir denne musikken kun når den angripes slik KSO-musikerne, med et åpent og fordomsfritt sinn, møter all kvalitetsmusikk.

Du?! Det er ikke meningen at du skal sovne på konsert av kjedsomhet! Eller at du må applaudere kun fordi «de andre» klapper heftig og begeistret. Den eneste opplevelsen som teller er din opplevelse. Derfor møter KSO deg gjennom musikken uten arroganse: Med nysgjerrighet, innlevelse og formidlingsvilje. Vår største glede er å presentere den fremste musikken så godt vi makter. Kvalitet har blitt KSOs mantra.

Jeg ser frem til å møte dere igjen på den
 beste arenaen jeg vet om: Den symfoniske musikkens arena – der våre lengsler og redsler, vår kritikk, vårt eksistensielle raseri og vår fryd kan folde seg ut og finne gjenklang i personlig opplevd klang.

Vi sees!

Rolf Gupta

Sjefdirigent og kunstnerisk leder for KSO og Opera Sør

Løven

images-1

http://morgenbladet.no/kultur/2012/loven_pa_podiet#.UjeHNqU1evs

Skyggeredaktørene

Image

Kritkerstanden er de skapende og utøvende kunstneres fremste advokat. Både som aktor, forsvarer og som vitne.
Det verserer mange apokryfe historier om imaginære kritikere som hevner seg på dem som står i rampelyset fordi de selv har higet etter publikums bifall, blomster og champagne. 
I musikerkretser gapskrattes det av kritikeren som begynte som komponist uten talent med en påfølgende kort og smertefull periode som orkester-dirigent, for tilslutt å ende som bitter og hevngjerrig kritiker.

Idag lar jeg det gå troll i ord i det jeg tillater meg å innta kritikerens posisjon: Til støtte for norsk kritikerstand. 
Jeg ønsker å benytte denne, for meg svært gledelige anledningen, til å rette oppmerksomhet mot den uholdbare posisjonen særlig kritikere av kunst-musikk må utholde i flere av landets fremste medier.
I radio og TV tvinges kompetente musikkvitere i beste fall til å trivialisere kunst-musikken gjennom skrinne pludre-program der den dypt menneskelige utfoldelsen og erkjennelsen kunst-musikken kan romme sjelden blir tillatt et velfundert resonnement.
I riksdekkkende aviser nektes publikum, utøvere og komponister å motta en seriøs kvalitativ vurdering av verk og fremførelser. En sjelden gang blir virkeligheten tilgodesett med forstemmende liten spalteplass der kritikeren ofte ikke får anledning til å bidra med noe mer enn å konstatere at en konsert fant sted.

Kjære Kritikere!
Som dere alle så inderlig godt vet har vårt land kunstnere av høyeste internasjonale kvalitet. Som følge av den solide kunstutdanningen som innen mange fagfelt først ble tilgjengelig tidlig på 70-tallet, har kunstlivet i Norge blomstret på en måte uten historisk presedens. Et stort antall norske kunstnere har høy fagkunnskap, integritet, originalitet, erfaring og yrkesstolthet.
Samtidig som de i høy grad er informert om internasjonale strømninger, makter mange å skape kunstverk som er unike og tilfører det internasjonale kunstlivet nye måter å betrakte tilværelsen. Fra et norsk ståsted. 

Tiden er kommet for å spise fruktene av 30 års profesjonell skolering av norske kunstnere. Men vi har visst glemt innhøstingen. Akkurat som med plommene i hagen min. De råtner, eller blir spist av kråkene fordi jeg ikke gidder å plukke dem.
I en tid der media eksklusivt fokuserer på gode gamle Mammon, tilgodesees kunst-musikken med  deprimerende liten plass og oppmerksomhet.

Kjære Kritikere!
Dere nektes å  gjøre den jobben dere både er høyt kvalifisert til og  ansatt til å gjøre. Deres faglighet og integritet blir svekket fordi dere ikke tillates plass i det offentlige rom. Publikum, utøvere og skapende kunstnere er sulteforet på deres kunnskap, refleksjoner og perspektiv.
Jeg har lyst til å trekke frem et spesielt eksempel: 
I sommer hadde  jeg gleden av å lede norges nasjonale ungdomsorkester, Ungdoms-symfonikerne på Elverum i Mahlers 5. symfoni. Maken til faglig nivå, identifikasjon og ren og skjær spilleglede savner sitt sidestykke. Norge har et ungdomssymfoniorkester av eksepsjonelt høy kvalitet, men de færreste er klar over det. Dette er tragisk for både  publikum og disse dedikerte ungdommene. Hvert år nedlegges et iherdig team-arbeid av unge norske musikere uten at publikum  får anledning til å ha med-eierskap i en entitet som Norge kan være stolte av.

Hvem var det som sa at dette ikke er interessant nok? Hvem var det som sa at det som foregår på Elverum ikke fortjener oppmerksomhet? (Jeg tilføyer at årets siste konsert ble  fremført i Konzerthaus Berlin på Gendermenmarkt.) Hvem var det  som  arrogant klatret opp på sin porøse pidestall og mente at  “folk  flest”  ikke er interessert i annet enn kulturell fast-food?

Til redaktører, kulturredaktører- og sjefer i norske medier vil jeg si: Gi kritikerne av kunst-musikken spalteplass. La dem grise-slakte oss. La dem få publikum til å le og gråte over deres vurderinger. La dem utfolde seg som skribenter, stilister, ironikere, synsere, bedrevitere, kunnskaps- og informasjonsspredere til et sulteforet publikum som både var tilstede og ikke var tilstede da den umistelige LIVE-opplevelsen fant sted i en konsertsal eller et kulturhus i eller utenfor hovedstaden. 

Føler dere ikke ansvar for at virkeligheten synliggjøres? Hele virkeligheten, og ikke bare den kommersielle underholdningsindustrien? Jeg ber provinsavisenes redaktører om å ansette faglig kompetente kritikere. Det er direkte pinlig når dere engasjerer musikk- studenter som kritikere. Jeg har selv hatt den selsomme glede å være eksamens-sensor for min egen kritiker.

Slipp de profesjonelle kritikerne til! 
Mynt ut den ressursen dere allerede har ansatt. La kritikk være en viktig del av det  journalistiske stoffet: Ansett kritikere med god penn, integritet og nådeløs ærlighet.
Ikke vend det døve øret til virkeligheten! 
La publikum få tilgang til det faktum at Norge ER en kulturnasjon. 
Gi kunstmusikken den plass den fortjener i kulturbildet!

Til slutt vil jeg takke mine musiker-kolleger i KORK for deres heftige spill under fremføringen av Beethovens Eroica-symfoni  tidligere i år. Jeg deler denne prisen med dem.
Takk for prisen!

-Oktober 2006, takketale for Kritikerprisen

 

Il professore II

Professor

Nybakt Ouija-professor

Det finnes kun to typer musikk: God og dårlig. Et billig poeng, men ikke desto mindre viktig for et kunstfakultet som er så heldig å favne hele det musikalske spekteret fra Monteverdi til Pussy Riot; i tillegg til å huse andre kunstfag som kan få våre sjeler til å vibrere med enda kraftigere opplevelsesintensitet. Et bredt sammensatt kunstfakultet som UiA skaper et spesielt spennende læringsmiljø: Her er det ikke mulig å gå med skylapper som stenger andre sjangre og kunstgrener ute. Det er i brytningen mellom ulike mennesker fra ulik bakgrunn at de nye tankene og identitetene skapes.

Billig poeng?

Alt henger sammen med alt.

All kunst henger sammen og kommer ikke som ferdigmat i vakuum-pakker.

All menneskelig ytring og erfaring kan henge sammen både internt og eksternt.

”Hvor Udgangspunktet er galest, blir tidt Resultatet originalest” (Peer Gynt)

Veven av assosiasjoner og koblinger som kan kobles mellom de tilsynelatende fjerneste ting kan skape ny innsikt og, ikke minst, nye kunstneriske uttrykk. Med vid kunnskap kan det trekkes de mest absurde slutninger – som kan vise seg å ha ny verdi. Da-da og surrealisme var på ingen måte bare tøys og tull.

A man is not an island

Den profesjonelle kunstner har en mangslungen samfunnsrolle: Ta tiden på pulsen, provosere, bekrefte, underholde og å stå på hue og skite i vinkel, dersom det er nødvendig, for å bidra til økt erkjennelse både hos en selv og ens med-samfunnsborgere; som mer eller mindre tilfredse betaler for å holde kunstneren med smør til maten.

Dialogene

Store ord, men intet mindre kreves av oss som kunstnere. Nådeløs ærlighet og selvransakelse bør kunne bidra både til lykkestunder og intens hodepine for alle involverte parter, så lenge det holdes flere parallelle dialoger i gang samtidig:

Den indre og den ytre dialog. Den historiske, fra tusen år, til for fem minutter siden. Den smertefulle, langsomme dialogen med tiden man har til rådighet i løpet av et studium eller et livsløp.

Klondyke

Et kunststudium er ikke et Klondyke der plutselige gullfunn fyller pengebingen, guffer opp applausen eller booster selvfølelsen. Påfyll av munnfuller med ny kunnskap på daglig basis koblet med langsom trening og perfeksjonering av håndtverket (sic!) sikrer derimot en langsom, mn sikker vekst over tid.

The Boys Who Cried Fox

I’m enthralled. Will our friends accept fame for all the wrong reasons for fear of infuriating accidental fans? Will they  let them in on the unforgivable truth? OMG.  They didn’t imagine they might  be taken seriously.  Sit tight, folks. Here’s a once-in-a-lifetime opportunity to be ringside to a psychological thriller: Will our boys go for the blue- or the red pill?  After all, there’s no need for meta-art anymore, so they might just as well swallow both pills. There never was a wolf. The boys next door simply called out for canine creatures in general. This is gonna be a thrill.

 

Image