RSS Feed

Eroica

Posted on
Beethovens 3. symfoni  fullført Thermidor XII (august 1804)
Sinfonia Eroica composta per festeggiare il sovvenire di un grand Uomo
Image
Marats død, Jaques-Louis David (1793)
“50 års anarki venter dere, og dere vil kun tre ut av det gjennom en diktators makt som vil stige frem –  en sann statsmann og patriot. O, bablende folk, om dere bare visste å handle!”
– Jean-Paul Marat,1792
Foran innstuderingen av Eroica dukket spørsmålet om verdien av å fremføre et av musikkhistoriens mest berømte verk nok en gang.Det opplevdes som livsfjernt og uaktuelt å skulle levere en kopi av et verk overlesset med historisk slagg. Kunne det være mulig å se verket fra en ny vinkel?  Spørsmålet måtte stilles for å skape en personlig motivasjon for fremføringen.
Til tross for musicologenes evige skvalder om 1.satsens utvidede form har tidens tand utvisket Beethovens nyvinning for et moderne publikum. Hva er det virkelig unike ved verket? Det er plasseringen av en sørgemarsj midt i en symfoni. Hvilke grunner hadde Beethoven til å inkludere det makabre i en symfoni? Ved et innfall søkte jeg på internett etter “French Revolution funeral rites”. Der fant jeg inngangen.
Revolusjonens martyrer ble dyrket i høytidelige statsbegravelser i form av massemønstringer utendørs istedenfor i de avkristnede katedralene (Notre Dame ble brukt som matvarelager).
Napoleon var lykkelig over at hans høye og vakre rival , general Louis Lazare Hoche, døde i 1797. Med krokdilletårer feiret Bonaparte rivalens bortgang med pomp og prakt. Jordfestingen av revolusjonens Store Menn ble drapert med musikk av bl.a  Paisiello, Cherubini, Gossec, Le Seur og Méhul.  Dødsmarsjen ble en egen genre som også nådde republikaneren Beethovens døve ører. Gjenklangen dannet underlag også for andre av hans verk (F.eks Sonate nr 12, Kantate til Keiser Joseph IIs død). På denne bakgrunnen gir symfoniens Marcia Funèbre mening. Et annet mer kjent moment er Beethovens dype skuffelse over at Napoleon kronet seg selv til keiser. Opprinnelig var symfonien tilegnet Napoleon. Komponisten forandret i raseri dedikasjonen til Napoleon til Sinfonia Eroica composta per festeggiare il sovvenire di un grand Uomo (heroisk symfoni komponert til feiringen av minnet om en Stor Mann).
Tittelsiden med Beethovens heftige overstrykning av Napoleons navn
Image
Napoleon's crowning (David)
Napoleons kroning av seg selv til keiser (Jaques-Louis David)
Revolusjonens sørgemarsjer endret subjektivt min innstilling til symfoniens poetiske forløp:
I  Livsfrise
II Sørgemarsj for en av revolusjonens martyrer
III Historiemaleri – en slagscene
IV Idealene lever videre i alle samfunnslag. 
Menneskerettighetserklæringen som symbol for en ny humanistisk religion.
Kampen fortsetter.
Fremføringen er et forsøk på å relatere fortolkningen til den historiske, politiske og musikalske situasjonen verket ble til i. Selve interpretasjonen er et spørsmål: Kan tilnærmingen aktualisere verket for oss i 2013?
Menneskerettighetserklæringen av 1789Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i august 1789 og kom siden til å danne innledningen i forfatningen av 1791. Ukjent oversetter.

  1. Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter.
  2. Målet for enhver politisk sammenslutning er å bevare menneskets naturlige og umistelige rettigheter. Disse rettighetene er frihet, eiendomsrett, sikkerhet mot og rett til motstand mot undertrykkelse.
  3. Opphavet til all suverenitet er etter sitt vesen hos folket.
  4. Friheten består i å kunne gjøre alt som ikke skader andre; utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter har altså bare de grenser som sikrer andre medlemmer av samfunnet de samme rettigheter. Disse grenser kan bare bestemmes av loven.
  5. Loven har bare rett til å forby handlinger som er skadelige for samfunnet. Det som ikke er forbudt i loven, kan ikke bli hindret, og ingen kan tvinges til å gjøre det som loven ikke befaler.
  6. Loven er uttrykk for folkeviljen. Alle borgere har rett til, personlig eller gjennom sine representanter, å være med på å utforme den. Den skal være den samme for alle, enten den verner eller straffer. Da alle borgere er like for loven, har de lik adgang til alle verdigheter, embeter og offentlige ombud etter sin dyktighet og uten annen forskjell enn forskjellen i deres dyder og talenter.
  7. Ingen kan bli anklaget, fengslet eller holdt fast uten i de tilfeller som loven bestemmer, og i samsvar med de former som den har foreskrevet. De som tilskynder til, besørger, utfører eller lar utføre vilkårlige befalinger, skal straffes; men enhver borger som blir stevnet eller grepet i henhold til lov, skal øyeblikkelig lyde; han gjør seg skyldig ved å gjøre motstand.
  8. Loven skal bare fastsette straffer som er strengt og øyensynlig nødvendige, og ingen kan bli straffet uten ifølge en lov som er vedtatt og kunngjort før forbrytelsen og lovlig anvendt.
  9. Det forutsettes at en mann er uskyldig inntil han er kjent skyldig. Hvis det er absolutt nødvendig å fengsle noen, skal derfor enhver strenghet som ikke er nødvendig for å sikre seg hans person, være strengt forbudt i loven.
  10. Ingen skal forfølges for sine meninger, selv religiøse, med mindre de gir dem til kjenne på en måte som forstyrrer den offentlige orden som loven fastsetter.
  11. En av menneskets dyrebareste rettigheter er fritt å kunne meddele andre sine tanker og meninger; enhver borger kan derfor tale, skrive og trykke fritt, med det forbehold at han skal svare for misbruk av denne friheten i de tilfeller som loven fastsetter.
  12. Sikkerheten for menneske- og borgerrettighetene krever en offentlig myndighet; denne myndighet er innsatt til fordel for alle, og ikke til særlig nytte for dem som den er betrodd til.
  13. For å opprettholde den offentlige myndighet og dekke utgifter til administrasjon er en alminnelig skatt uunngåelig; den skal fordeles likelig på alle borgere i forhold til deres evne.
  14. Alle borgere har rett til, selv eller ved sine representanter, å dømme om den offentlige skatt er nødvendig, til fritt å godta den, å følge bruken av den, og å bestemme dens beløp, utligning, oppkreving og varighet.
  15. Samfunnet har rett til å kreve enhver offentlig embetsmann til regnskap for hans embetsvirksomhet.
  16. Et samfunn hvor rettighetene ikke er sikret, eller makten ikke er delt mellom bestemte myndigheter, har ingen forfatning.
  17. Da eiendom er en ukrenkelig og hellig rett, kan en ikke ta den fra noen med mindre tvingende offentlige grunner, fastslått på lovlig måte, klart krever det, og på betingelse av at han får rettferdig vederlag, fastsatt på forhånd.

 

 
Advertisements

2 responses »

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: